Drama på drama – her er VM-finalene vi aldri glemmer
- NTB
- 29. mai
- 5 min lesing
«Mirakelet i Bern», Pelés genialitet, Diego Maradonas storhet og Zinedine Zidanes briljans. VM-finalene i fotball har gitt oss uforglemmelige øyeblikk. Her er noen av dem.
Søndag 19. juli spilles finalen under sommerens VM-sluttspill i USA, Canada og Mexico. Finalestadionet i East Rutherford utenfor New York kan fort føye seg inn i rekken av arenaer som har huset ikoniske fotballøyeblikk.
Wembley i London, Stade de France ved Paris, Maracana i Rio de Janeiro og Azteka i Mexico by har alle skrevet seg inn i fotballhistorien. De to sistnevnte har huset ikke mindre enn to VM-avgjørende kamper hver.
De mange finalekampene som har munnet ut i utdeling av VM-trofeet, er blitt minneverdige av ulike årsaker. Vakre scoringer og rent sportslige øyeblikk har ikke alltid vært det som har brent seg fast i fotballfansens minne.
Fotballeleganten Zinedine Zidanes hodestøt mot brystkassa til den italienske forsvarsbautaen Marco Materrazzi under dramaet på Olympiastadion i Berlin i 2006 er blant episodene som har fått evig liv.
Her er et knippe finaler som er i denne kategorien:
1954: Mirakelet i Bern
Anført av tryllekunstneren Ferenc Puskás var Ungarn stor favoritt til å bli verdensmester foran finalekampen på Wankdorf stadion i den sveitsiske hovedstaden Bern. Ungarerne hadde ikke tapt en kamp på mer enn fire år, og hadde slått finalemotstander Vest-Tyskland 8-3 i gruppespillet. I et øsende regnvær i Bern tok Ungarn oppskriftsmessig ledelsen 2-0 i løpet av de første åtte minuttene, men deretter fulgte det som for ettertiden er blitt kalt «Mirakelet i Bern». Helmut Rahn scoret to ganger i den vesttyske snuoperasjonen som endte i en uhyre sterk 3-2-seier.
1958: Juvelen Pelé senket Sverige
17 år gammel steg Pelé fram på den internasjonale fotballscenen og scoret to ganger da Brasil slo Sverige 5-2 på Råsunda i Stockholm. 50.000 tilskuere fulgte kampen, og brorparten heiet fram et svensk lag med store stjerner som Gunnar Gren, Agne Simonsson og Nils Liedholm. Liedholm og Simonsson scoret begge i finalen, men var sjanseløse mot et brasiliansk lag som også hadde Garrincha og den senere landslagssjefen Mário Zagallo i sine rekker. Nevnte Zagallo (2) og Vavá scoret de øvrige målet for verdensmesterne.
1966: Hattrick-helten Hurst
30. juli 1966 står fortsatt igjen som den største dagen i engelsk fotballs historie. Finaleseieren mot Vest-Tyskland på Wembley, med blant andre dronning Elizabeth på tribunen, er til dags dato den stolte fotballnasjonens eneste VM-triumf. Scoringer av Geoff Hurst og Martin Peters så lenge ut til å ha sikret England seieren med 2-1 i ordinær tid, men Wolfgang Webers sene utligning sendte kampen til ekstraomganger. Der ble West Ham-stjernen Hurst hattrick-helt med to nye scoringer. selv om skuddet som ga 3-2 neppe var over streken. Kampen endte 4-2.
1970: Gigantenes duell
Italia og Brasil sto med to VM-titler hver foran stormøtet på Azteca-stadion i Mexico by 21. juni 1970. Et brasiliansk lag anført av en gnistrende Pelé levnet aldri noen tvil om hvor seieren skulle ende. Selvsagt innledet Pelé selv målfesten, før lagkameratene Gérson, Jairzinho og Carlos Alberto scoret hver sin gang. Målet til Carlos Alberto har blitt legendarisk. Den italienske forsvareren Tarcisio Burgnich fikk den utakknemlige oppgaven med å passe på Pelé i finalen. I etterkant ga han en ikonisk uttalelse. Den lød: – Jeg sa til meg selv før kampen; «han er bare kjøtt og blod, som alle andre». Men jeg tok feil.
1978: Ny hjemmejubel
På hjemmebane i Buenos Aires måtte Argentina ha ekstraomganger for å slå et slagkraftig nederlandsk lag 3-1. Daniel Passarella, Osvaldo Ardiles og Mario Kempes var ledestjernene for vertsnasjonen i en dramatisk finale. Etter 1-1 ved ordinær tid, sørget Kempes og Daniel Bertoni for at VM-trofeet ble igjen i Argentina med hver sin scoring i tilleggstiden. I minuttene før kampen ble det også dramatisk da Nederlands René van de Kerkhof ble bedt om å fjerne gipsen på sin skadede arm. Kampen ble forsinket et kvarter, fordi nederlenderne truet med å gå av banen i protest.
1982: Italiensk jubelshow
Karl-Heinz Rummenigge mot Paolo Rossi var duellen med stor D foran 90.0000 tilskuere på Santiago Bernabéu i Madrid. Italia og Vest-Tyskland jaktet begge sin tredje VM-tittel. Det skulle bli en italiensk festkveld, og selvsagt sto Rossi bak «Azzurris» ledermål. Deretter satte Marco Tardelli inn 2-0 og fulgte opp med en smått ikonisk feiring. Alessandro Altobelli punkterte kampen med 3-0, og da ble Paul Breitners sene redusering mager trøst for vesttyskerne.
1986: Maradona på alles lepper
Diego Maradona hadde tryllet gjennom store deler av mesterskapet, og i kvartfinalen mot England scoret han to av VM-historiens mest kjente mål. I finalen mot Vest-Tyskland, foran 115.000 tilskuere på Azteca i Mexicos hovedstad, skulle Maradona igjen bli avgjørende. Tidlige argentinske mål av José Luis Brown og Jorge Valdano sendte Argentina foran, men Karl-Heinz Rummenigge og Rudi Völler slo tilbake for Vest-Tyskland. Med seks minutter igjen var Maradona servitør da Jorge Burruchaga ble sendt gjennom det tyske forsvaret. Avslutningen alene med keeper Harald Schumacher var iskald og sikret Argentina tittelen.
1998: Fransk oppvisning i Paris
Anført av Zinédine Zidane spilte Frankrike seg fram til sin aller første VM-finale, og det attpåtil på hjemmebane. På motsatt banehalvdel sto Brasils tittelforsvarere med blant andre Ronaldo, Rivaldo og Bebeto – som riktignok noen uker tidligere hadde tapt for Norge. I finalen handlet det meste om én mann: Zidane. Med to hodemål på hjørnespark sikret han seieren, og på overtid fastsatte Emmanuel Petit resultatet til 3-0. For den brasilianske superspissen Ronaldo ble finalen en enorm nedtur. I etterkant ble det kjent at målmaskinen hadde fått et illebefinnende før kampen, og at han egentlig ikke burde spilt.
2002: Ronaldos store revansj
Ronaldo revansj skulle komme fire år senere. I finalekampen mot Tyskland i japanske Yokohama ble storscoreren matchvinner i Brasils 2-0-seier. Ronaldo scoret begge målene i en finale som spillemessig ikke ble blant de aller mest minneverdige. Ledermålet kom på en tabbe av Tysklands keeper Oliver Kahn, som var kåret til VMs beste spiller. Kampen huskes for måten Ronaldo slo tilbake etter den enorme nedturen i 1998.
2006: Zidane vs. Materazzi
Zinédine Zidane mot Marco Materazzi. Et ikonisk rødt kort og en dramatisk straffesparkkonkurranse. Det ble hovedingrediensene på Olympiastadion i Berlin 9. juli dette året. Zidane innledet finalen med å sende Frankrike i ledelsen med en Panenka-straffe. Deretter utlignet Materazzi for Italia. I ekstraomgangene kom episoden som stjal de fleste overskriftene. Bildene av Zidane som stanget Materazzi i brystet gikk verden rundt. Den franske stjernen fikk rødt kort i sin aller siste kamp. I straffesparkkonkurransen bommet David Trezeguet for franskmennene, mens samtlige fem italienere overlistet Fabien Barthez i Frankrikes mål.
2022: Dramatikk uten ende
Den ferskeste VM-finalen var kanskje den mest intense gjennom tidene. Igjen ble det straffesparkkonkurranse, denne gangen mellom Frankrike og Argentina. Men fram mot straffene hadde kampen inneholdt all verdens dramatikk. Ved full tid sto det 2-2 etter argentinske scoringer av Lionel Messi og Angel Di Maria. Kylian Mbappé scoret to ganger på like mange minutter for Frankrike da han forvandlet 0-2 til 2-2 på tampen. I ekstraomgangene fikset Messi ny argentinsk ledelse, før Mbappé fullførte sitt hattrick. Kingsley Coman og Aurélien Tchouaméni bommet i den påfølgende straffesparkkonkurransen. Dermed fikk magikeren Messi VM-trofeet han manglet.
(©NTB)
