Stort fall i leseferdigheter: – Kritisk for norsk skole

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ser alvorlig på tallene fra den siste Pisa-undersøkelsen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Fallet er betydelig siden 2015, og nå regnes hele én av tre norske tiendeklassinger som svake i lesing.

Det viser tallene fra Pisa- undersøkelsen som ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag morgen. Pilene har pekt nedover siden 2015.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid.

Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste ti årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I lesing og regning ligger norske elever nå bak de fleste land Norge sammenligner seg med og på linje med land fra blant annet Øst-Europa som bruker langt færre ressurser per elev.

– Resultatene er ikke uventede, men er like fullt kritiske for norsk skole. At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende, sa Nordtun på pressekonferansen.

Under gjennomsnittet

Totalt 760.000 elever i 91 land har deltatt. Norges andel utgjør 6469 elever fordelt på 281 skoler.

Prestasjonene blant elever i OECD-landene har gått betydelig tilbake siden 2015. Norge er blant landene med størst fall i ferdigheter.

Norge var over gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag i 2015, men presterer nå under gjennomsnittet i samtlige fagområder ti år senere.

Fallet i leseferdigheter blant norske elever er dobbelt så stort som OECD-gjennomsnittet.

iPad

Under framleggingen presiserte Nordtun at hun kun kom til å komme med kommentarer som ikke var av politisk art av hensyn til kong Haralds bortgang.

Deretter viste hun til tidligere kommentarer om bruk av nettbrett og andre digitale hjelpemidler i skolen hvor hun omtalte det som «en katastrofe for læringsresultatene» og at satsingen på digitale læringsressurser har vært «kunnskapsløs» og «fullstendig feilslått».

– Målet er å få dem ut av skolen så fort som overhodet mulig, sier hun til NTB etter pressekonferansen.

Hun presiserer at det ikke er én entydig forklaring, men viser til at forskerne peker på digitaliseringen i samfunnet og i skolen som en faktor.

– Jeg gir forskerne støtte i det, at det skyldes det.

– Mangler kompetanse for videre utdanning

Undersøkelsen for 2025 viser samtidig at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har mindre betydning for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land i undersøkelsen.

Det er likevel fortsatt en sterk sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og deres prestasjoner på skolen.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også bekymret over resultatene.

– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen. Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever, tidlig nok, og det mener jeg vi må ta tak i, sier han.

Nedadgående kurve

Resultatene føyer seg inn i rekken av nedslående rapporter om norsk skole. I august slo Fellesskoleutvalget alarm om situasjonen, og utvalgsleder Bjørn Haugstad sa at «fellesskolen er en bærebjelke som står i fare for å briste av overbelastning».

I juni rettet også Riksrevisjonen sterk kritikk mot at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti år på skolen.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.

Langsiktig

Nordtun sier det vil ta tid å snu trenden.

– Nye tiltak må på plass, men i dag er ikke dagen for å lansere nye tiltak, sier Nordtun med henvisning til sørgeperioden tilknyttet kong Haralds dødsfall.

Stortinget har vedtatt å tone ned politiske kommentarer og utspill til etter gravferden – en såkalt borgfred.

Flere grep er iverksatt, også etter at undersøkelsen ble utført for ett og et halvt år siden. Men det er begrenset hva man får gjort på noen år i regjering, sier Nordtun.

– Jeg har ikke lyst til å kommentere hva andre partier har gjort, men jeg hadde så vidt hatt 16 måneder i jobben da undersøkelsen ble gjort. Og jeg ser at jeg helt klart burde ha gjort enda mer og raskere, sier hun.

En av forskerne bak studien, Fredrik Jensen ved Universitetet i Oslo (UiO), sier også at det vil ta tid å snu en slik utvikling, men at det er vanskelig å si hvor lang tid det kan ta.

– Det er viktig å tenke langsiktig. Dette er ting som går over mer enn én valgperiode, sier han til NTB.

(©NTB)