Rapport: Slik kan klimaendringene treffe oss i fremtiden
- NTB
- for 7 timer siden
- 3 min lesing
En ny rapport konkluderer med at klimatilpasning er en uunngåelig konsekvens av fortidens utslipp. Endringene rammer bredt, men ulikt.
– Klimatilpasning angår alle og er alles ansvar, står det i den 272 sider lange rapporten « Norge i hardt vær », som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Den ble presentert for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tidligere i juni.
Rapporten tydeliggjør at konsekvensene av klimaendringene, fra et klimaperspektiv og et økonomisk perspektiv, avhenger både av de faktiske endringene og hvor godt forberedt vi er på dem.
Delt ansvar
– Det er en avveining: Manglende tilpasning kan bli dyrt, men det er også kostbart å investere i tilpasning. Det gir en fordelingsdimensjon, hvor eksisterende økonomiske forskjeller påvirker hvem som har mulighet til å redusere skadevirkninger eller utnytte nye muligheter, står det.
Likevel understrekes det at alle er nødt til å tilpasse seg, enten det er staten eller folk flest.
Det bør derfor tilrettelegges for at staten, bedrifter og enkeltpersoner kan ta gode klimavalg.
– Barrierer i form av manglende informasjon, uklar ansvarsfordeling, målkonflikter og svake insentiver kan føre til dårlige valg for samfunnet som helhet, mener utvalget.
Lettpåvirkelig økonomi
I det siste har det også blitt tydelig hvordan den norske økonomien blir påvirket av internasjonale hendelser. Dette gjelder også fra et klimaperspektiv:
– Robusthet i norsk økonomi og institusjoner i møte med en mer urolig verdensøkonomi er også en del av klimatilpasningen.
– Klimaendringene treffer Norge hver eneste måned og treffer forskjellige deler av samfunnet ulikt. Denne rapporten gjør det lettere å rette innsatsen der den har størst effekt, sier Bjelland Eriksen.
Dette sier rapporten om utsikter og konsekvenser for flere utsatte samfunnsområder:
* Økosystemer : Klimaendringene påvirker økosystemene i samspill med menneskelig arealbruk, høsting, forurensning og mer. Samspillet kan øke faren for irreversible endringer.
* Helse : Dødelighet som skyldes kulde og varme, vil endre seg i takt med at klimaet blir varmere. Nye sykdommer kan nå Norge, og psykisk belastning som følge av naturkatastrofer kan øke.
* Befolkning : Klimaflyktninger kan sette kursen mot Norge.
* Bolig : Det er ventet en fortsatt økning i skader på bygg fra skred, flom og storm.
* Arbeid : Driftsstans og reparasjoner grunnet klima kan føre til tapte inntektsmuligheter, lavere lønn og mulig økt ledighet.
* Tradisjonell urfolksnæring : Reindrift er utsatt for beitekriser. Forekomst og kvalitet på ressurser som bær og vilt kan synke.
* Jordbruk : Det kan bli lengre vekstsesonger med økt produksjon i enkelte regioner. Samtidig ventes økte kostnader knyttet til ekstremvær, sykdommer, skadedyr, erosjon og tap av jordbruksarealer.
* Skogbruk : Her kan det også bli lengre vekstsesong og økt produksjon. Økt omfang og forekomst av insekter, sykdommer, storm og skogbrann kan imidlertid påvirke næringen negativt.
* Fiskeri : Høyere temperaturer og endrede næringskjeder i havet vil påvirke bestandene av artene som norske fiskere høster av. Et middels scenario er en nedgang i fangstvolum på 35 prosent rundt år 2050.
* Havbruk : Økte temperaturer skaper bedre forhold for lakselus. Produksjonen kan måtte flytte seg nordover.
* Kraft : Det kan gå mot økt vannkraftproduksjon som følge av større tilsig. Ekstremvær kan føre til skader på strømnett og anlegg.
* Samferdsel : Flom og skred kan føre til forsinkelser, utrygghet hos befolkningen og behov for rydding, reparasjon og gjenoppbygging.
* Vann og avløp : Økt hyppighet av kraftig nedbør vil legge ytterligere press på et allerede presset vann- og avløpssystem. Samtidig er det ventet færre frostskader på ledningsnettet. Det er også fare for begrensede vannressurser i perioder med høye temperaturer.
* Reiseliv : Norge kan bli et stadig mer attraktivt reisemål for turister som søker seg bort fra varme.
* Beredskap : Ekstremvær kan føre til skader på samfunnskritisk infrastruktur og legge press på kapasiteten i beredskapstjenestene.
* Sikkerhet : Smeltende havis i Arktis kan gi økt strategisk tilstedeværelse fra andre stater.
(©NTB)
