Politiet: Kriminelle nettverk utgjør en betydelig og vedvarende trussel i 2026

I september ble håndgranater brukt i et angrep mot en neglesalong i Pilestredet i Oslo. Flere mindreårige ble siktet for angrepet som skapte en debatt om alvorlig kriminalitet blant unge i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB

Utnytting av unge i kriminelle nettverk vektlegges i politiets trusselvurdering for 2026, sammen med cyberkriminalitet og utnyttelse av felles samfunnsverdier.

– Det siste året har kriminelle nettverk i økende grad rekruttert og brukt mindreårige til alvorlige voldsoppdrag i Norge. Dette påvirker den alminnelige tryggheten i det offentlige og digitale rom, heter det i trusselvurderingen.

Bruken av mindreårige viser stor grad av kynisme i de kriminelle nettverkene, ifølge politiet. Det nådde et foreløpig høydepunkt i fjor høst med tilfeller av bruk av håndgranater og skytevåpen i det offentlige rom. Voldsoppdragene gjennomført i Norge kan hovedsakelig knyttes til svenske kriminelle nettverk, ifølge politiet.

De tiltrekker seg mindreårige ved å fronte en livsstil med status, lojalitet, våpen og penger.

Voldsoppdrag kan nå bli annonsert, planlagt og gjennomført i løpet av kort tid, noen ganger kun timer eller dager, ifølge politiet.

– Dette gjør vold som handelsvare til et internasjonalt problem som er krevende å avverge og bekjempe.

Motstandsdyktige nettverk

Nettverkene, som i hovedsak er organisert rundt narkotikakriminalitet, er tilpasningsdyktige og motstandsdyktige. Samarbeidet skjer på tvers av landegrenser og kontinenter, og politiets arbeid for å bekjempe dem er ressurs- og tidkrevende.

Bakmennene sitter ofte i utlandet, gjerne med dobbelt statsborgerskap som gjør det utfordrende å få dem utlevert til Norge.

Nettverkene bruker krypterte meldingstjenester og eSIM for å skjule kommunikasjon, sosiale medier som markedsplasser for narkotikasalg, og hvitvasker penger gjennom kryptovaluta.

– Mange av nettverkene utviser betydelig motstandsdyktighet ved at de klarer å fortsette narkotikavirksomheten til tross for at sentrale aktører blir fengslet. Dette gjøres enten ved at andre aktører tar over, eller at aktørene fortsetter sin kriminelle virksomhet for eksempel ved hjelp av mobiltelefon i fengselet, opplyser politiet.

Utnytter Nav og miljøordninger

Statlige etater og tjenester som jobber med å bli mer brukervennlig og tilgjengelig for publikum, kan også gjøre det enklere for kriminelle aktører å utnytte åpenheten.

Ved å anskaffe seg og misbruke digitale personopplysninger, som for eksempel BankID, kan kriminelle blant annet utnytte skatte- og støtteordninger fra Nav og Skatteetaten til å motta penger fra staten.

Politiet vet ikke omfanget, men Nav anslo selv i 2024 at de ble bedratt for rundt fem milliarder kroner i året. Det inkluderer alt fra svindel til ubevisste feil. I 2025 ble det anmeldt bedragerier med et estimert tap på over to milliarder kroner i Norge.

Slik utnyttelse er en alvorlig trussel mot den norske velferdsmodellen, påpeker politiet i trusselvurderingen.

– Konsekvensene er omfattende: Staten taper penger, tilliten til offentlige ordninger svekkes og midler kan kanaliseres til ny kriminalitet.

Offentlige tilskuddsordninger for miljøvern utnyttes også. Det skader økonomien, undergraver offentlige miljøtiltak og kan ha negative konsekvenser for miljøet, ifølge politiet.

Flere personer har de siste årene blitt domfelt for dette, og som eksempel bruker politiet en mann som ble dømt til fengsel for å ha misbrukt Miljødirektoratets refusjonsordning for fluorgass. Ved å smugle inn gassen uten å betale avgifter, for så å utnytte refusjonsordningen som skal sikre forsvarlig behandling av gassen, fikk han utbetalt til sammen 5,7 millioner kroner.

Dataangrep tredoblet

Samfunnet utsettes daglig for angrep mot datasystemer, og antallet angrep fortsetter å øke.

En av politiets sentrale bekymringer er at cyberangrep skal ramme såkalt operasjonell teknologi som tognett og kraftlinjer eller annen samfunnskritisk infrastruktur.

Antallet straffesaker som gjelder innbrudd i datasystemer, har tredoblet seg siden 2023. I 2025 ble det registrert 349 straffesaker, de fleste med privatpersoner som ofre. Fra før er det kjent for politiet at det er store mørketall og at virksomheter sjelden anmelder tjenestenektangrep og datainnbrudd. En undersøkelse fra 2024 viste at bare 24 prosent av virksomheter anmeldte forholdet til politiet.