Milepæler i kong Haralds liv og virke
- NTB
- for 50 minutter siden
- 8 min lesing
Endelig en tronarving:
21. februar 1937 blir prins Harald født, den første av Norges konger i moderne tid som er født norsk og på norsk jord, midt i en tid der det stilles spørsmål ved monarkiers legitimitet. Fødselen er en stor triumf for både kongehus og sosialdemokrati. Nyinnsatt statsminister Johan Nygaardsvold er potensielt revolusjonært innstilt, men ytrer følgende lykkønskning til nybakt farfar kong Haakon i statsråd: «Må han bli kongehuset til bare glede. Må han få en plass i folkets hjerte.»
Idrettskongens sønn
Sommeren 1939 avbildes prins Harald (2) på sin første seiltur i kronprins Olavs åttemeter «Sira». Kronprins Olav er svært opptatt av sport, som utøver og tilskuer, noe han viderefører til sønnen. Prins Harald utmerker seg spesielt i seiling. I sitt første av tre OL, i Tokyo 1964, er han flaggbærer for Norge og blir nummer åtte i 5,5 meterklassen. Han deltar også i en rekke VM og EM og vinner VM-gull i seiling i Kiel i 1987.
Hjem etter nesten fem år i eksil
7. juni 1945 kommer prins Harald (8) tilbake til Norge etter andre verdenskrig. Nær to tredeler av livet har han, kronprinsesse Märtha og søstrene bodd i eksil i Pooks Hill, en forstad til USAs hovedstad Washington, DC. Hver sommer og høst ferierte de på eksklusive landsteder langs kysten, og president Roosevelt var regelmessig gjest. Samtidig krevde den norske grunnloven undervisning i norsk for norske kongelige. Det blir tatt helnorske bilder av barna, de skriver brev, kringkaster julehilsener fra Amerika, og kronprinsessen jobber utrettelig for norske interesser.
Slik blir kongefamilien stående som et nasjonalt symbol. En jublende folkemasse ønsker dem velkommen tilbake til landet.
En av gutta - brudd med tradisjon
Høsten 1945 begynner prins Harald på skole i Norge. Kronprinsbarna går i den offentlige skolen, et klart brudd med tradisjonen der de kongelige tidligere fikk undervisning privat. Det er nå forventet mer folkelighet fra de kongelige. Det kreves at en moderne monark i dagens samfunn, får oppdragelse med forankring i folket og samtiden. Allerede i USA hadde prinsen gått i klasse med andre barn, i privatskolen Whitehall Country School i Bethesda. I Norge begynner han på Smestad skole i Oslo. Kun en sikkerhetsvakt på gangen skiller prinsens skolegang fra andre barns.
Morens død
5. april 1954 dør kronprinsesse Märtha, bare 53 år gammel. Den 17 år gamle prinsen har mistet sin mor. Forholdet mellom mor og sønn var svært tett, og sønnen er ordknapp om sorgen over moren. Noe har han likevel fortalt i den autoriserte biografien «Harald V», skrevet av Per Egil Hegge.
– Hun døde for tidlig, for henne og for meg. Det var ikke noe som het sorgterapi den gangen. Min far ble svært ensom etter mors død og var enkemann i nesten 40 år.
Den nye dreiningen i livet innebærer også at prins Haralds storesøster prinsesse Astrid blir landets førstedame og overtar en god del av kongehusets offisielle representasjonsplikter etter moren.
Kronprinsrollen
21. september 1957 dør kong Haakon. Kronprins Harald får nå nye oppgaver som støttespiller for sin far, kong Olav V. Han møter for første gang i statsråd i 1957 og fungerer for første gang som regent i kongens fravær i 1958. Kronprinsen får etter hvert flere representasjonsoppdrag, blant annet med handelsdelegasjoner for å fremme norsk næringsliv i utlandet. Den første store offisielle utenlandsreisen går til USA i forbindelse med 50-årsjubileet til The American-Scandinavian Foundation i 1960.
Kjærligheten seirer
28. august 1959 er kronprins Harald kadett. På avslutningsballet er Sonja Haraldsen invitert. Men «Prins af det kongelige Hus maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse» står det i Grunnlovens paragraf 36, og det fryktes at det vil svekke monarkiet om kronprinsen gifter seg borgerlig. Først ni og et halvt år senere får de to forlove seg, 18. mars 1968. Den 29. august samme år blir de gift, og Sonja Haraldsen blir Norges kronprinsesse og førstedame.
En engasjert og nær pappa
20. juli 1973 blir prins Haakon Magnus født og sikrer kronprins Harald en mannlig tronarving. I boka «Haakon – historier om en tronarving» beskriver sønnen en pappa som deltok mer enn det som var forventet av fedre på begynnelsen av 1970-tallet.
– Han var interessert fra begynnelsen, sier sønnen Haakon om faren, og forteller om hvordan de sammen bygget alt fra bilbaner, lego og modellfly til radiostyrt bil. Faren hjalp ham dessuten mest med skolearbeidet, og tok seg god tid til å hjelpe, særlig med matteoppgaver.
Den nye folkekongen
17. januar 1991 sovner kong Olav inn, og Harald overtar. Han velger valgspråket «Alt for Norge». Kongeparet blir signet i Nidarosdomen i Trondheim og reiser landet rundt for å hilse på folket. I januar 1992 kommer imidlertid øyeblikket som i ettertid trekkes fram som et vendepunkt for den nye kongen: Sunnmøre herjes av en ødeleggende nyttårsorkan. Kongen kommer på besøk i slitt boblejakke og gummistøvler, blant vrakrester og ruiner, for å vise sin støtte til de rammede.
Bildene av kongen som varmt medmenneske bidrar til at folket trykker den nye kongen til sitt hjerte.
– Signingen av kongen skjedde i Nidarosdomen, men kroningen skjedde på Rovde i Vanylven, sa ordfører Lena Landsverk Sande (V) i Vanylven kommune da kong Harald besøkte kommunen igjen i 2022.
Et nytt syn på kongehuset i Norge
17. april 2004 døpes prinsesse Ingrid Alexandra, kong Haralds barnebarn som går inn som nummer to i arvefølgen. I sin dåpstale til prinsessen påpeker kong Harald at hennes fødsel, som femte generasjon i kongehuset, gjør at de ikke lenger kan se på seg selv som et ungt kongehus, noe nytt i landet, som må rettferdiggjøre sin posisjon.
– Vi er etter hvert blitt en kongefamilie med tradisjon i vårt land og må ta konsekvensen av det. Vi kan ikke lenger bare bygge, vi må også bevare, sier kongen.
Sørgetalen som traff alle
21. august 2011, en måned etter terrorhandlingene 22. juli, innleder kong Harald sørgetalen i Oslo Spektrum med å si at nesten alle ord er brukt opp. Talen blir stående som historisk, idet kongen identifiserte seg med befolkningen. «Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere», sier han, før følelsene tar overhånd og stemmen sprekker.
– Hele atmosfæren i Oslo Spektrum gjorde at det ble slik. Mange tusen mennesker. Og bare sørgende. Men jeg var ikke noe stolt over å stå på scenen og felle tårer. Jeg var litt flau. Jeg skulle liksom være barsk, jeg, sier kong Harald i boka «Kongen forteller», ført i pennen av Harald Stanghelle.
Kongen definerer nasjonal identitet
1. september 2016, under 25-årsjubileumstalen i Dronningparken, stiller kong Harald spørsmålet «Så hva er Norge?». Deretter definerer han Norge ikke basert på det vi har til felles, men som alle ulikhetene oss imellom. Han lister opp mangfoldet etnisk, sosialt, kulturelt, religiøst og seksuelt. «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes»
– Håpet var at vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett, sier kongen som i etterkant sier han ikke da forsto at oppramsingen av alle gruppene, «det som i dag er Norge» ville gjøre så sterkt inntrykk.
Tre generasjoner i statsråd
21. januar 2022 tar prinsesse Ingrid Alexandra sitt første skritt mot framtidig regentskap da hun som observatør deltar i statsråd for første gang. Det er første gang et kvinnelig medlem av kongefamilien får sete i Statsrådssalen på Slottet og første gang en tronarving sitter der uten å være nummer én i arvefølgen. Kong Harald kommenterer det med humor i talen under gallamiddagen for 18-åringen.
– For første gang var du med i statsråd, heldigvis uten vetorett – siden man aldri vet hva som kan komme fra en engasjert ung dame som deg, sier kongen til latter fra salen.
Sykdom og beslutning om å redusere oppdrag
22. april 2024 er kong Harald (87) tilbake på jobb etter at han har vært sykmeldt i nesten åtte uker, i kjølvannet av at han ble syk på ferie i Malaysia. Kongen har flere ganger understreket at det ikke er aktuelt for ham å abdisere, men denne dagen opplyser Slottet at det av hensyn til kongens alder vil bli en varig reduksjon i både antallet og omfanget av de oppdragene kongen deltar på.
– Noen ting tar jeg nok litt mer med ro, men jeg tror ikke man vil merke så stor forskjell, sier kongen til pressen under et besøk på Kongsberg ti dager senere.
Kronprins Haakon forklarer at de vil jobbe som et lag for å få det til å fungere på best mulig måte.
Flere år med tøffe tak i familien
I nyttårstalen for 2024 oppsummerer kong Harald dette som «året da alt raste», et år da familien virkelig ble satt på prøve. Selv var han innlagt på sykehus i Malaysia, flydd hjem og fikk operert inn pacemaker. Kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby ble pågrepet av politiet. Prøvelsene skulle vise seg å bli enda verre, med rettssak og dom mot Høiby i 2026. Svigerdatter kronprinsesse Mette-Marits forverring av sykdom medfører lungetransplantasjon på forsommeren 2026. I tillegg er det skandaler og negativ omtale av kongefamilien særlig etter Netflix-dokumentaren om prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett og avsløringene om kronprinsesse Mette-Marits vennskap med seksualforbryteren Jeffrey Epstein.
Både kongen og dronningen har i denne perioden også sine helseutfordringer. Det er et hardt presset kongehus.
Planen om å besøke alle landets kommuner
Sensommeren 2026 hadde kong Harald planen klar for å nå et av kongeparets store mål: De ville i løpet av sin gjerning for kongehuset ha besøkt alle landets 357 kommuner på offisielt besøk.
Samme dag som han ble innlagt på Rikshospitalet 17. august, ble det klart at de siste fire kommunene, Rindal og Høylandet i Trøndelag, samt Nissedal og Siljan i Telemark, skulle besøkes i løpet av høsten.
Slik skulle det ikke gå. Den siste kommunen kong Harald krysset av på lista, var Askvoll i Vestland, som han besøkte 28. mai 2026.
(Kilder: Kongehuset, «Fire konger og en dronning» av Tor Bomann-Larsen og Jan Haug, «Haakon – historier om en tronarving» av Haakon og Kjetil Stensvik Østli, «Kongen forteller» av Harald Stanghelle, «Harald V» av Per Egil Hegge, Store norske leksikon og NTBs arkiv)
(©NTB)
