Islands næringsliv sier nei til EU

Islands tidligere statsminister Bjarni Benediktsson leder i dag næringslivsorganisasjonen SA på Island. Der sier to av tre medlemsbedrifter nei til EU. Foto: AP / NTB

Mens norske bedrifter gjerne sier ja til EU, er situasjonen på Island stikk motsatt. Der er to av tre bedrifter EU-skeptiske.

29. august går islendingene til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Flere meningsmålinger den siste tiden antyder et knapt ja. Men frontene er steile, og vinden kan fort snu.

Blant dem som håper på et nei, er tidligere statsminister for Selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson. Han var finansminister da Islands EU-søknad ble lagt i skuffen i 2013.

To av tre sier nei

I dag leder han næringslivsorganisasjonen SA, Islands svar på NHO. Ifølge en fersk meningsmåling som SA har gjennomført, sier 66 prosent av medlemsbedriftene nei til EU. Kun 22 prosent sier ja.

EU-motstanden har dessuten økt med 6 prosentpoeng siden forrige måling. Og jo større bedriftene er, jo større er EU-skepsisen. I tillegg er et flertall av bedriftene, 54 prosent, imot en eventuell innføring av euro.

Ifølge Benediktsson er det tre hovedgrunner til EU-motstanden i næringslivet:

– For islandske bedrifter flest er dette et spørsmål om suverenitet, først og fremst kontroll over egne ressurser, sier han i et telefonintervju med NTB.

– I tillegg frykter mange at EU vil bety mer byråkrati, sier han.

Fiskefrykt

Mange av SAs medlemmer er fiskeribedrifter, og fiskeri er blant de virkelig hete potetene i den islandske EU-debatten. Blant disse bedriftene er det en fjerde grunn som gjør seg gjeldende, nemlig at utlendinger i dag ikke kan investere i eller kjøpe opp islandsk fiskeindustri.

Frykten er at det strikte forbudet må oppheves dersom Island blir EU-medlem.

– Dette er en av sakene som må diskuteres hvis det blir ja til nye forhandlinger, sier Benediktsson.

Benediktsson er tidligere partileder for Selvstendighetspartiet, et rendyrket nei-parti, og satt i regjering som finansminister da Islands EU-søknad ble lagt i skuffen i 2013.

– Katastrofe

Mange islandske EU-tilhengere argumenterer med at den islandske kronen er både sårbar og ustabil, og at Island har de høyeste rentene i Vest-Europa på 7,75 prosent – mot litt over 2 prosent i euroområdet.

– Kan et EU-medlemskap føre til økt finansiell stabilitet? Ville det vært et gode for bedriftene?

– Våre bedrifter er selvsagt ikke fornøyde med de høye rentene. Men jeg mener vi kan løse disse problemene selv, sier Benediktsson og viser til at både økonomisk vekst og lønnsnivået på Island ligger langt over det i Europa.

– Trenden i islandsk økonomi skiller seg fra den i eurosonen. Om vi skulle knytte oss til euroen uten å løse de underliggende problemene, ville det være en katastrofe for Island.

Skiller seg fra Norge

Til sammenligning sier 51 prosent av NHOs medlemsbedrifter et klart ja til EU, mens 29 prosent sier nei. Blant eksportbedriftene sier hele seks av ti, 61 prosent, ja, viser tall NTB har innhentet fra NHO.

Internasjonal direktør i NHO Petter Tollefsen tror ulikheten skyldes at islandske bedrifter er mindre integrert i europeisk næringsliv enn norske bedrifter.

– Island skiller seg fra Norge i så måte, sier han til NTB.

I første omgang skal islendingene kun ta stilling til om EU-forhandlingene skal gjenopptas. Deretter skal velgerne eventuelt få si ja eller nei til det endelige forhandlingsresultatet.

– Jeg tror det vil bli vanskelig for gjennomsnittsvelgeren å akseptere at vår suverenitet og kontroll over egne saker må ofres på EUs alter for å få innpass, sier Benediktsson.