Iran-krigens dødeligste angrep kostet 123 barn livet – fortsatt er mange spørsmål ubesvart

Ofrene for det amerikanske skoleangrepet I Minab ble gravlagt på et jorde. Dette dronebildet av gravene ble distribuert av det iranske utenriksdepartementet. Foto: IFMD / AP / NTB

Over fire måneder har gått siden 123 barn ble drept i et amerikansk rakettangrep mot en skole i Iran. Fra Pentagon er det fortsatt taust om hvordan det kunne skje.

Angrepet mot Shajareh Tayyebeh-skolen i Minab, drøyt 100 kilometer øst for Bandar Abbas i Iran, skjedde 28. februar, samme dag som USA og Israel innledet angrepskrig mot Iran.

– Jeg tror ikke det var oss. Jeg vet ikke om de noen gang vil finne svaret på hvem som hadde skylden, det fløy raketter over alt, sa president Donald Trump da han nylig fikk spørsmål om angrepet.

Ingen tvil

Israel nekter for at de gjennomførte angrep i den delen av Iran, og ifølge eksperter hersker det ingen tvil om at det var amerikanske raketter som traff skolebygningen.

Det konkluderer også nyhetsbyrået AP med. Ved hjelp av videoopptak, rapporter fra menneskerettsorganisasjoner, intervjuer med amerikanske tjenestemenn og forskere, samt innbyggere i Minab og andre kilder i Iran har nyhetsbyrået forsøkt å rekonstruere angrepet.

AP har også vært i indirekte kontakt med ofrenes familier og redningsarbeidere som var på stedet, men de fleste vil være anonyme av frykt for represalier.

En klar og lys morgen

Himmelen over Minab var klar og lys om morgenen lørdag 28. februar.

Elevene ved Shajareh Tayyebeh-skolen – farsi for «Det gode treet» – trengte seg som vanlig forbi de fargerike murmaleriene i skolegården og inn i bygningen. Gutter og jenter fordelte seg i hver sine rom og satte seg ved lysmalte pulter.

Mange av barna hadde fedre i Revolusjonsgarden, forteller Shiva Amelirad. Hun jobbet selv i 18 år som lærer i Iran og var etter angrepet i kontakt med flere i Minab.

Minab er i stor grad befolket av den sunnimuslimske balutsjiske minoriteten, og det gikk også flere lokale barn på skolen, ifølge Balochistan Human Rights Group.

Inngjerdet område

Satellittbilder viser at skolebygningen lå på et inngjerdet område, nær en av Revolusjonsgardens militærbaser.

Bygningen lå tidligere inne på basens område, men ble skilt ut for over ti år siden.

Hundrevis av elever antas å ha vært på skolen da lærere og skoleledelse i 9.40-tiden fikk beskjed om at hovedstaden Teheran var under angrep.

Skolens ledelse fant det da klokest å sende barna hjem. Foreldre ble oppringt og bedt om å hente barna tidlig, forteller to kilder til AP.

Det samme har kilder fortalt til den uavhengige London-baserte gruppen Airwars , som overvåker konflikter verden over.

Hentet sønnen

En far som bodde i nærheten av barneskolen, dro straks for å hente sin ti år gamle sønn, forteller en kilde i Minab, som overfor AP videreformidler historiene til flere av familiene som ble rammet.

Faren tilbød også to slektninger, barn på seks og sju år, skyss hjem fra skolen, men de takket nei og sa at faren var på vei.

Deretter kjørte han og sønnen til butikken, og ti minutter senere hørte de den første eksplosjonen.

Flere raketter traff minst fem bygninger, ifølge APs analyse av satellittbilder. Hundrevis av kilo med sprengstoff fikk Shajareh Tayyebeh-skolen til å kollapse.

En liten arm i ruinene

Faren raste tilbake til skolen, der flere menn alt lette etter ofre i de rykende ruinene.

Bilder fra stedet viser små skolesekker og barnetegninger i ruinene, og på ett av bildene stikker en liten arm ut under en betongblokk.

Statlige iranske medier meldte først at rundt 150 mennesker ble drept i angrepet, senere oppjusterte de tallet til 168.

Airwars brukte måneder på å gå gjennom åpne kilder for å verifisere antallet ofre og greide til slutt å identifisere 157 av dem. Blant dem var det 123 barn, alle 13 år eller yngre.

34 voksne ble også drept, 26 av dem lærere og ansatte på skolen, en av dem gravid. Fem av ofrene var foreldre som var kommet for å hente barna sine.

Airwars konkluderer med at opptil 168 kan ha blitt drept og at mellom 95 og 111 ble såret i angrepet.

Martyrer

Tre dager etter angrepet viste statlig iransk TV bilder fra ofrenes begravelse. Tusenvis av mennesker deltok, noe myndighetene påla dem å gjøre, forteller innbyggere.

Foreldrene til de drepte barna fikk ikke lov til å ta dem med tilbake til hjemlandsbyen for å holde egne seremonier. Dronebilder viste i stedet at de ble gravlagt i et rutenett av umerkede graver på et jorde i nærheten.

– De statlige mediene fremmet en fortelling basert på Revolusjonsgardens interesser, sier Amelirad, som viser til at barna ble omtalt som martyrer.

Iranske myndigheter nekter de fleste utenlandske journalister adgang til landet. I dagene etter skoleangrepet ble også internett stengt ned.

Propaganda

Regimet i Teheran sikret seg dermed full kontroll over informasjonen som slapp ut både om dette og andre angrep, noe de siden har utnyttet i propagandasammenheng.

Under fotball-VM i USA dukket det iranske landslaget opp med «#168»-nåler på jakkene, en henvisning til det offisielle dødstallet etter skoleangrepet.

Under forhandlingene mellom USA og Iran om en våpenhvile omtalte det iranske forhandlingsteamet seg som «Minab 168».

– Iranske myndigheter utnyttet i kjølvannet av angrepet lidelsene til ofrenes familier og barna som overlevde, til propagandaformål, konstaterte Amnesty International i en rapport i mars.

Pentagon visste

Mens Trump reiste tvil om hvem som sto bak angrepet, og forsvarsminister Pete Hegseth lovet gransking, visste Pentagon mer.

Ifølge anonyme tjenestemenn hersket det ingen tvil om at USA hadde gjennomført angrep i området, men det tok noe lenger tid å verifisere at en skole var blitt truffet.

Alt for sju år siden identifiserte en analytiker i Pentagon bygningen som skole, men kunnskapen ble tilsynelatende ikke delt med tilstrekkelig mange innen USAs etterretnings- og forsvarsmiljøer.

En tidligere tjenestemann i Pentagon, som også vil være anonym, mener skoleangrepet var et direkte resultat av at Hegseth har kuttet kraftig i staben som har i oppgave å begrense sivile tap.

Siden da har ikke Pentagon oppdatert sine lister over beskyttede mål som sykehus, skoler, kirker og moskeer, bekrefter Wes Bryant, som tidligere jobbet i denne staben.

Fullført gransking

Om Pentagons egen gransking av Minab-angrepet noensinne vil bli offentliggjort, er uklart.

Informerte kilder sier at granskingen er fullført, og Hegseth har lovet å offentliggjøre rapporten «når tidspunktet er riktig».

Resultatet fra lignende granskinger har kommet langt raskere tidligere, som etter det amerikanske rakettangrepet som krevde ti sivile liv i Kabul i Afghanistan i 2021. Da forelå rapporten innen det var gått en måned.

Nå har det gått over fire måneder siden skoledagen brått tok slutt for 123 iranske barn i Minab.

(©NTB)